Klimaendringer

TALL OG FAKTA I DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA RAPPORTENE TIL FNS KLIMAPANEL

Hva er klima og klimaendringer?

Det er forskjell på vær og klima. Været er det du kan se ut av vinduet hver dag. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned. Du må i stedet måle endringer over år og tiår.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. Dette er noen av observasjonene forskere har gjort:

Temperaturen på kloden stiger

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750, og temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert. Oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp ifølge FNs klimapanel. I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer. Den får aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is.

Havet stiger og blir surere

Smelting av isbreer og varmere havtemperatur fører til at havet stiger raskere enn det har gjort tidligere.

Havet tar opp og lagrer rundt 20 prosent av CO2-utslippene. Dette hindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren. Havet bidrar derfor til å forebygge at temperaturen i lufta stiger. Opptaket av CO2 fører imidlertid til at vannet får lavere pH-verdi; det forsures. Havet har blitt nesten 30 prosent surere siden 1750. Jo surere vannet er, jo dårligere blir det til å ta opp CO2, og jo vanskeligere blir det å bevare naturmangfoldet i havet.

Isen smelter

De siste tiårene har isen på Grønland og i Antarktis, samt isbreer over hele verden, minket i størrelse. Både sjøisen i Arktis og snødekket på den nordlige halvkule har blitt mindre og mindre. Siden 1980-tallet har temperaturen i permafrosten blitt høyere over hele verden. Disse endringene vil vedvare i flere hundre år. FNs klimapanel forventer at temperaturøkningen i Arktis vil skje dobbelt så raskt som den gjennomsnittlige, globale oppvarmingen.

Det blir variert nedbør og mer ekstremvær

Klimaendringene innebærer endringer i nedbørsmønstre. Noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. På verdensbasis vil ekstremvær og naturkatastrofer som hetebølger, flommer, orkaner og sykloner komme oftere og oftere. Klimaendringene øker også risikoen for at flere typer ekstremvær kan oppstå samtidig, for eksempel kan tørke, varme og vind øke faren for skogbrann.

Hvorfor endrer klimaet seg?

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksid, CO2. Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker. Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som CO2 når det forbrennes.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der CO2 blir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes. Ødeleggelse av natur og skog, som regnskog påvirker også karbonkretsløpet og forsterker klimaendringene.

Hvordan kan vi stoppe klimaendringene?

Forskere er enige om at klimaendringene vil bli umulige å kontrollere hvis temperaturen i år 2100 er mer enn to grader varmere enn den var i 1850.

Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne CO2 fra atmosfæren på. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring.

I den siste rapporten til FNs klimapanel sier forskerne at hvis vi ikke setter i gang umiddelbare, raske og kraftige utslippskutt, vil en begrensning av oppvarmingen til 1,5 eller til og med 2 grader, være utenfor rekkevidde. Med dagens utslippstakt forventes oppvarmingen å passere 1,5 grader før 2040, muligens allerede mellom 2030 og 2035.

For å å stanse en videre global oppvarming må mennesker sørge for å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut. Utslippene av klimagasser må reduseres til netto null.

Les mer om karbonbudsjettet på CICERO - senter for klimaforsknings nettsider

Eksempler på hva vi kan gjøre for å kutte i klimagassutslipp

For å oppfylle Parisavtalen må vi ha umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer. Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter kraftig ned. FNs klimapanel har foreslått konkrete tiltak for å kutte i klimagassutslipp:

1. Energisektoren må bli bærekraftig

Utslippene fra energiproduksjon utgjør den største andelen av verdens klimagassutslipp. I 2019 stod energisektoren for 34 prosent av verdens klimagassutslipp. FNs klimapanel mener vi må redusere utslippene fra energisektoren og utnytte energien mer effektivt. Da er det viktig å bygge ut vann-, vind-, og solkraftverk, og kutte i subsidier til fossil industri. Global bruk av kull, olje og gass må reduseres kraftig.

2. Byene må bygges på en klimavennlig måte

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen kommer til å stige til 64-69 prosent innen 2050. Hele 70 prosent av de globale utslippene skjer i byer og urbane områder. Når byene skal bygges ut må det legges til rette for lave utslipp. Bygninger og infrastruktur må ikke være avhengige av fossile energikilder, og det må satses på kollektivtransport.

3. Transport og industri må bli grønnere

Transport stod for 15 prosent av klimagassutslippene i 2019. Utslippene fra transport med skip, fly samt lastebiler og tog på land kan reduseres ved hjelp av teknologi og bærekraftig biodrivstoff, hydrogen eller syntetisk drivstoff, hvis disse produseres med lavt klimaavtrykk.

Industrisektoren stod for 24 prosent av de globale utslippene i 2019. Om man regner med utslippene fra elektrisitet og varme øker tallet til 47 prosent. For å få til netto null CO2-utslipp i industrien må man utnytte ressursene og materialene mer effektivt, resirkulere materialer, bruke fornybar energi, og ikke produsere mer enn det vi har behov for.

4. Klimavennlig jordbruk og arealbruk

I 2019 kom omtrent 22 prosent av utslippene fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Rundt halvparten av disse utslippene skyldes avskoging. Bærekraftig skog- og jordbruk er viktig, samtidig må vi verne og restaurere natur som for eksempel myrer for å få ned utslippene av klimagasser.

5. Menneskers forbruk og livsstil må være bærekraftig

Vanlige folk kan også bidra til å kutte i klimagassutslipp. Vi kan:

• reise mer med kollektivtransport og mindre med bil og fly
• velge produkter som har god kvalitet, og som er produsert på en bærekraftig måte
• redusere forbruket ved å ikke kjøpe ting vi ikke trenger
• kaste mindre mat
• spise mindre kjøtt

Politikerne har også et ansvar her for å gjøre det enklere og rimeligere for folk å ta bærekraftige valg.

Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?

Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene.

Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til:

• dårligere tilgang til mat og vann
• dårligere fysisk og mental helse
• økonomisk ulikhet
• konflikter, humanitære katastrofer og flyktninger
• tap av naturmangfold og utryddelse av arter
• skader på natur, infrastruktur og bygninger

FN sier at vi har veldig lite tid for å sikre en levekraftig og bærekraftig framtid for alle. Klimaendringene er en trussel for menneskers velferd og naturen som vi er avhengige av for å overleve.

Klimaflyktninger

I 2021 måtte rundt 25 millioner mennesker forlate hjemmene sine på grunn av klimarelaterte problemer (kilde: IDMC).

Konsekvensene av klimaendringer fører til at mange må flytte. Naturkatastrofer, mangel på vann og mat, flom og tørke er blant grunnene til at folk forlater hjemmene sine. Når folk flykter fra krig og konflikt kan de håpe på å returnere den dagen konflikten er over. Hvis klimaendringene har ødelagt livsgrunnlaget i landsbyen din, er ikke dette et alternativ.

Samtidig er det bare folk som flykter fra krig og konflikt som regnes som «flyktninger» i folkeretten. Derfor bruker ikke FN begrepet «klimaflyktning». I tiden som kommer må imidlertid det internasjonale samfunnet finne en måte å hjelpe og håndtere alle som blir tvunget på flukt på grunn av endringer i klima.

Hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?

FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser.

FNs klimapanel

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse endringene kan ha.

Klimapanelet ble opprettet av FNs miljøprogram (UN Environment) og Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) i 1987.

Klimapanelet består av eksperter og forskere fra hele verden, og gir ut sin hovedrapport omtrent hvert femte år. Disse rapportene danner grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken.

Flere norske forskere sitter i Klimapanelet.

I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvar for å koordinere arbeidet.

Klimapanelet koordinerer anerkjent forskning

Hovedoppgaven til FNs klimapanel er å gå gjennom og vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer. Det er med andre ord ikke klimapanelet selv som driver selve forskningen - det samler og strukturerer det forskere over hele verden har kommet fram til.

Alle stater har mulighet til å påvirke FNs klimapanel

Alle land som er medlem av enten FN eller WMO kan delta i FNs klimapanel. I dag er 195 land medlem i klimapanelet. Disse deltar i fellesmøter der avgjørelsene om klimapanelets arbeid tas, og der rapportene godkjennes. Det er medlemslandene som velger klimapanelets byrå, som står for den daglige driften.

Klimapanelets siste rapport

FNs klimapanel kommer med rapporter med 5-6 års mellomrom. Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (2021-2023) består av tre delrapporter og en synteserapport.

• Delrapport 1: Fysiske klimaendringer – det naturvitenskapelige grunnlaget
• Delrapport 2: Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet
• Delrapport 3: Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler

Disse tre delrapportene er sydd sammen til en synteserapport som ble lansert 20. mars 2023.

Den forrige hovedrapporten kom i 2013/2014.

Slik blir rapportene til FNs klimapanel til:

1. Klimapanelets ledelse og sentrale forskere foreslår hovedtema og kapitler for ny rapport. Dette godkjennes av klimapanelets internasjonale råd, som består av klimabyråkrater fra medlemslandene. Klimapanelets byrå velger så ut hovedforfatterne, på bakgrunn av nominasjoner fra medlemslandene. Norges kandidater nomineres av Miljødirektoratet, på bakgrunn av forslag fra forskningsmiljøer.

2. Hvert kapittel har to koordinerende hovedforfattere. De har ansvar for å samle inn informasjon, og skrive selve rapporten.

3. Alle som har fått forskningen sin publisert i et vitenskapelig tidsskrift kan sende inn bidrag til rapportens førsteutkast. Bidragene må gjennom en fagfellevurdering for å kunne bli del av utkastet.

4. Hovedforfatterne syr sammen et førsteutkast basert på de innsendte bidragene.

5. Førsteutkastet legges ut for kommentarer. I praksis kan alle som registrerer seg, og som dokumenterer en viss kjennskap/tilknytning til klimafaget kommentere.

6. Det kommer inn tusenvis av kommentarer til hvert eneste underkapittel. Både forskere, lekfolk og klimaskeptikere er blant kommentatorene.

7. Ut fra kommentarene utarbeides et andreutkast, som går gjennom en ny runde med kommentarer, svar og revisjon.

8. Til slutt må rapporten godkjennes av forfatterne, og klimapanelets råd av medlemsland.

FN og klimaforhandlinger

FN har vært arena for internasjonale klimaforhandlinger siden 1990-tallet. På de årlige klimatoppmøtene møtes alle verdens land for å bli enige om hvordan klimaproblemet skal løses, og hvem som skal gjøre hva. I tillegg arranger FN møter i ulike undergrupper og utvalg gjennom hele året.

Klimatoppmøtet er egentlig et årsmøte for alle landene som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon. Derfor kalles de Conference of the Parties – COP. Det viktigste som har skjedd på et klimatoppmøte de siste årene er at verdens land ble enige om Parisavtalen. Det er en folkerettslig bindende avtale der alle land forplikter seg til å gjøre alt de kan for å stanse klimaendringene.

Les mer om Parisavtalen her →

I november 2022 møttes medlemslandene i Sharm El-Sheikh til COP27. Her inngikk nesten 200 land en historisk avtale om å etablere et nytt fond for tap og skade påført av klimaendringene.

Klima i FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Flere av de 17 målene handler om å bekjempe klimaproblemet. Dette gjelder for eksempel mål 13: Stoppe klimaendringene, mål 14: Liv under vann og mål 15: Liv på land

FNs miljøprogram (UN Environment)

UN Environment er FNs organisasjon for bevaring av klima og miljø. UN Environment leder det internasjonale arbeidet for å stanse klimaendringene, og er sentral i oppfølgingen av Parisavtalen

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO)

En av WMOs viktigste oppgaver er å samle informasjon fra ulike land og regioner, slik at vi kjenner atmosfærens tilstand best mulig. I tillegg koordinerer WMO data knyttet til værvarsling, slik at folk for eksempel vet om stormer og ekstremvær i god tid før de kommer.

Klimarettferdighet: Hvem har ansvar for klimaproblemet?

Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem har ansvaret for situasjonen vi står i i dag? Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitet til å håndtere det.

Den rike delen av verden har stått for rundt 2/3 av utslippene av klimagass i atmosfæren. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss. Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land.

Skal historiske utslipp spille en rolle?

I klimaforhandlingene mener utviklingsland at rike land har ansvar for dagens klimakrise, og dermed må stå for de største utslippskuttene. De mener at fattige land har krav på størsteparten av det resterende karbonbudsjettet.

Mange rike land ønsker på sin side ikke at historiske utslipp skal spille en stor rolle når verden skal fordele utslippsrettigheter. De mener vi må se på situasjonen her og nå, og at inndelingen i "rike" og "fattige" land er utdatert. Det påpekes for eksempel ofte at store utviklingsland som Kina, India og Brasil står for en større og større andel av verdens klimagassutslipp.

Kina, India og Brasil vil på sin side svare med at de trenger å slippe ut mer for å løfte sine innbyggere ut av fattigdom, og at dette er et gode de rike landene allerede har nytt godt av.

I tillegg argumenterer mange med at utslippene per innbygger er mye lavere i mange utviklingsland enn i de rike landene. En gjennomsnittlig inder slipper for eksempel ut langt mindre CO2 enn en gjennomsnittlig nordmann.

Hvem skal betale for klimaproblemet?

Et annet viktig fordelingsspørsmål i klimaforhandlingene handler om penger. Utviklingsland som rammes hardt av klimaendringene mener de rikere landene har et ansvar for å ta regningen for:

1. at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene
2. at de skal begrense sine egne utslipp
3. skader og tap klimaendringer fører til for utviklingslandene

Løsningen på klimaproblemet må være rettferdig

Klimaproblemet vil bidra til å fordele makt og ressurser på bestemte måter, uansett hvordan vi løser det. Jo større del av karbonbudsjettet vi i Norge slipper ut i dag, jo mindre blir det igjen til andre land, og til generasjonene som kommer etter oss. Hvis internasjonalt klimasamarbeid skal lykkes må alle partene føle at betingelsene er rettferdige

Avtalen landene ble enige om i Paris var trolig det beste resultatet en kunne håpe på. Alle land måtte gi og ta noe. Hvorvidt avtalen vil oppfattes som rettferdig kommer an på hvordan de ulike landene følger den opp i årene som kommer.